FaktaDenne artikkelen bygger på offentlige kilder.
Svaret: Nesten alt er ditt.
Om lag 90 prosent av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig eid – av staten, fylkeskommunene og kommunene. Det vil si av fellesskapet. Av deg.
Mange tror at kraften «er solgt til utlandet», eller at den eies av et knippe private selskaper. Tallene sier noe annet. For de store vannkraftverkene – de over 10 MW, som står for nesten hele produksjonen – eide offentlige eiere 93,3 prosent av midlere årsproduksjon i 2019, ifølge NVE. Statkraft, som staten eier alene, er den største enkelteieren med 44 prosent. Kommunene har 37 prosent og fylkeskommunene nesten 9. Utenlandske eiere har 5 prosent, norske private halvannen.
Regner man med all fornybar kraft – også vindkraft, der private og utenlandske eiere står sterkere – var litt over 80 prosent offentlig eid i 2023 (Energifakta Norge). Vannkraften er altså enda mer «vår» enn kraften samlet.
Dette er ikke tilfeldig. Det er bestemt i lov:
«Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.»
Vannfallrettighetsloven § 1 (lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv.)
Loven fra 1917 – den gamle «industrikonsesjonsloven» – ble skjerpet i 2008 etter EFTA-domstolens dom om hjemfall, og fikk nytt navn i 2018. Hovedregelen i dag: Nye konsesjoner til store vannfall kan bare gis til offentlige eiere, og private kan eie inntil en tredjedel i slike selskap.
Så neste gang noen sier «kraften vår»: Det stemmer ganske bokstavelig. Hva fellesskapet så gjør med den – hvor mye som produseres, brukes, importeres og eksporteres, og hva det koster – det kan du undersøke selv i KRAFTLAB.
Kilder: NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk, tabell 3.2 (NVE 2019) · Energifakta Norge – Eierskap i kraftsektoren · Vannfallrettighetsloven (Lovdata)
